Hvor er kunnskapsstrategien for de voksne?

Men for all del, la oss satse på de voksne! Hvor er kunnskapsstrategien for de voksne? Jeg har i voksen alder bestemt at jeg vil lære meg mer om klassisk musikk, om teater, om litteratur. Jeg vil lese Wergeland og forstå ham... Hvor går jeg? Hvor er universitetene som har spennende forelesningsrekker som de streamer? Hvor er NRK-programmene med diktopplesning? Hvor er Fjernsynsteateret? Kulturskole for voksne?

Mer generelt skulle jeg ønske det var flere muligheter for voksne til å lære å verdsette/forstå kultur mer systematisk. Det er jo mange eventer og foredrag etc, men veldig få kurs, eller muligheter for fordypelse. Og det gjelder både digitalt og lokalt. Hvilke universitet i Norge er det som legger ut en hel forelesningsrekke om kunsthistorie, litteraturhistorie? Fått en serie med Thomas Hylland Eriksen om antropologi... Mange utenlandske universiteter gjør det, og har ambisiøse radioprogrammer med mange episoder. (Norheim og Hoem fortel litteraturhistoria var et flott initiativ, men alt for kort). Elsker framgangsmåten med å fokusere på en tekst i hvert program, å lese opp deler av teksten, ha musikk etc.

Fra et brev til en litteraturkritiker i NRK, februar 2025

Faktum er at vi har mange voksne — de fleste — som ikke vokste opp med og som ikke føler seg hjemme på et voksenteater, på en konsert med klassisk musikk, på opera, med å lese eldre eller mer litterære bøker, etc. Og jeg har blitt veldig interessert i hvordan vi kan både motivere og hjelpe folk til å ta det steget i godt voksen alder.

Tre ting

Digital tilgang til «høykultur» (teater etc), mer klassisk læring i skolen, og hvordan man kan øke interessen for det blant folk. Jeg lurer både på hva som kan gjøres politisk, hva gir det mening for et politisk parti å mene noe om, hva kan man gjøre gjennom organisasjoner, etc.

Fra et brev til en politisk redaktør, januar 2025

Tre spørsmål til Hamar

Så jeg tenker på hva man kunne gjort politisk her. I hodet mitt svirrer en tanke om «kulturskole for voksne», men jeg har ikke utviklet den videre...

Lærings- og lære-bort-festival

Har også en del ideer jeg har tatt med meg fra andre steder vi har bodd, om ting som kan gjøres i Hamar.

For 14 år siden var jeg på en «learning festival» i Barcelona. I tillegg til å diskutere creative commons og samarbeidsteknologi var det fokus på «lærelyst» og «lære-bort-lyst» — ideen er at alle har noe de kan lære bort... jeg kunne lært bort alt fra å sjonglere, lage en webside, til å synge en sang på kinesisk, eller bake surdeigsbrød. Tenk på hvor mye kunnskap og evne vi har i Hamar, som aldri blir anerkjent. Å lage en «lærings og læring-bort-festival» hadde vært en drøm... kanskje Hamar er for liten. Men kanskje ikke. (Og man må ikke være ekspert — det kan også være folk som vil lære om noe, og finner andre som også vil lære, og lærer sammen — impromptu studiesirkel støttet av biblioteket.)

For eksempel ludotek — i Lausanne, der jeg bodde, er det 7 lekebibliotek! Delvis subsidiert av kommunen og frivillig har de tusenvis av høykvalitetsleker som kan lånes for en billig penge... Burde passe bra inn i Hamar gitt både Resirkula og Bua.

Eller hva med «Nuits des débats» — en kveld i Paris der ordføreren inviterte alle til å organisere debatter. Den kvelden da det var hundrevis av debatter i pubber, på biblioteket, hos Røde Kors, i kirken... Det eneste ordføreren gjorde var å legge til rette for det å publisere. Hamar er mindre enn Paris, men tenk om man kunne fått igang noe slikt som handlet om å delta og skape, og ikke bare konsumere (kultur, musikk, museer)...

En ting jeg generelt virkelig savner er et slags tverrpolitisk ideverksted for Hamar… En workshop der man virkelig kunne få så mange ideer ut som mulig om hva som gjør Hamar til en bedre by (kunne vært fokus også selvfølgelig, kultur, utdanning, entreprenørskap) — også sammen grave seg ned litt i ideene — hva skal til, hva hadde vært første steg, hvem kan man samarbeide med, hvor kan man søke om støtte, hvordan kan man framme forslag… Bedre enn å skrike mot hverandre på Facebook!

Fra et brev til en kulturarbeider i Hamar, april 2024

Kinoen

Det jeg tenkte da var at det hadde vært utrolig kult om det var en gruppe mennesker som gikk for å se den filmen, og så samlet seg etterpå til et glass øl eller vin og diskuterte... Kanskje til og med guidet av noen med litt peiling som holdt en liten innledning eller noe...

Et av mine beste minner, og der jeg begynte å bli interessert i film som medium, var da jeg var student i Lund i Sverige. De har en repertoar-kino med en sal som er helt fantastisk. Det kostet noe som 600 kr for et semester å få ubegrenset tilgang, og da valgte de kanskje tre regissører per semester og viste masse filmer av de — med et veldig detaljert programhefte som ga deg masse informasjon om regissøren og filmene.... Det å få sett en hel rekke med Peter Greenaway filmer, og Chen Kaige, Fellini etc, var helt fantastisk — både å få oppleve dem i kino, og det å se mange fra samme regissør etter hverandre.

Nå har jeg akkurat vært på Lillehammer Kino og sett Mahlers 8. symfoni. Fantastisk! Var veldig nysgjerrig, både på musikken (er relativt fersk med å utforske klassisk musikk) og opplevelsen av å se en symfoni på kino. Men det fungerte som bare det (bortsett fra de som satt bak meg med stort popcorn-beger. Godt voksne mennesker. Makan. Det er symfoni liksom).

Det burde jo egentlig være veldig mange i Hamar som er interessert i dette, så mange som er involvert med janitsjar, som driver med teater, gamle folk som går på Kulturhuset etc. Tror det er mange som ikke får det med seg, også er man kanskje litt uvant at man i det hele tatt kan gå på kino og se opera etc... Før man ser en opera kan man jo lese om den, dele interessant informasjon etc, noe som kan gjøre det mye mer spennende å gå å se... Evt hadde det vært interessant å tilby et slags «scene-abonnement».

Radioen

Jeg liker å høre på klassisk radio i bilen, men det er jo ufattelig hvor mye mer ambisiøse utenlandske kanaler er når det gjelder å lære opp lytterne sine... Jeg hører på en serie med 9 timeslange episoder om «Dante in musica» fra italiensk radio, som tar meg gjennom forskjellige perioder og hvordan Dante har blitt tolket... De har også en serie med «Lyd fra århundrene», og mange andre slike dypdykk og tematiske serier...

Seriene: Dante in musica, Rete Toscana Classica · Alle otto della sera, Rai Radio 2, hele arkivet

Hva med en serie med programmer som introduserer norsk folkemusikk gjennom tidene? Systematisk? Eller Grieg — jeg vil gjerne høre fire timesprogrammer om ham. Romantikken i utlandet og hvordan den påvirket Norge... Nå som mye høres på podcast og det er en sult etter lengre og dypere programmer tror jeg slikt kunne vært populært.

Og hvis man ikke vokste opp i en kunstnerfamilie, hvordan skal man lære om musikkhistorie — både klassisk og folkemusikk? Fint at man kan finne alt mulig på Spotify, men hvordan kan man lære? Bli inspirert?

Studien som burde vært gjort

Jeg er veldig fascinert over hvordan folk mottar sin «kulturelle dannelse» eller kulturelle kapital... Ser rundt meg på de som sitter på en Ibsen-forestilling i Oslo, på filharmonien... Folk som går på operaen... Det hadde vært veldig fascinerende å gjort en studie der man jobber seg bakover. En ting er selvfølgelig demografi og sosial klasse etc, men det hadde vært veldig interessant å gjort noen dybdeintervjuer om hvordan folk kom inn i det — hva de hadde med seg fra skolen, fra korps, fra TV, fra internett, fra familien... Finnes det noen i Norge som forsker på slikt?

Ja vi er et lite land, men vi er rikt, med store offentlige institusjoner, universiteter og mediehus, og et objektivt sett ganske stort kulturbudsjett.

Videre om dette: Voksne nybegynnere