Praktisk · 7. april 2026
Hvordan komme i gang
Vi har jo også bedre forutsetninger for selvstudier i dag enn noen gang. Om metoden jeg endte opp med, og hvor man går.
For noen år siden var jeg og kona på Kreta. Vi gikk inn i et kastell, mest for å unngå den brennhete sola, og jeg leste litt på en plakat på veggen. Det stod om araberne som erobret øya på 800-tallet, de venetianske befestningene, det osmanske riket. Og jeg tenkte: vent — jeg har jo lest om alt dette. Flere bøker. Lært noe på skolen, kjenner igjen ordene. Men jeg klarte ikke å plassere noe av det i tid, eller forklare hvordan tingene henger sammen. Alt var like vagt.
Jeg følte meg så utrolig dum — hvordan kunne jeg, som teoretisk sett veldig høyt utdannet nordmann og europeer, stå her og ikke ha peiling om noe så elementært...
Siden da har dette irritert meg. Jeg leser hele tiden — bøker, lytter på podcaster mens jeg går langs Mjøsa, ser dokumentarer med kona, leser historiebøker for sønnen min. Men en uke senere? Borte. Det er som å fylle vann i en sil.
Metoden jeg endte opp med
Følt at den eldre historien ikke er så relevant, men også at det bare er en grøt i hodet mitt (vikingetid, Konstantinopel, korstog, svartedauden, kolonialisme — alle ord jeg vet litt om, men ingenting henger sammen i noe system), og at det er håpløst å vite hvor man bør starte. Men så kom interessen for gresk, og antikken, og det er jo ikke noe dumt sted å starte.
Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025
Fra nyttår var forsettet mitt at jeg ville prøve å endelig få litt kontroll over historie — jeg følte fortsatt at jeg ikke hadde noen «tidslinje» i hodet som ga mening... Det siste halvåret har jeg lest masse, både historiske romaner, originaldokumenter på latin og gresk, Wikipedia sider — alt mulig, og nå føler jeg at jeg har en slags oversikt over hva som skjedde mellom 0 og år 1000, i allefall nok til at det gir mening å lese historiebøker og lære nye detaljer, fordi man har en oversikt over hvor det passer inn...
Jeg velger meg noen nøkkelepisoder i historien, som for eksempel Alexander den Store eller 1814, og så setter jeg meg inn i det øyeblikket på en så rik måte som mulig med filmer, podkaster, historiske romaner, kart og kunst fra den perioden.
Jeg elsker å dykke dypt ned i «kaninhull»... Jeg kan for eksempel lese tre historiske romaner om Karl den Store på tysk, eller jeg kan fordype meg i franske tragedier på 1700-tallet, og ikke bare lese om dem, men også lese dem (og se dem).
Video · TikTok @panepistimiou · april 2024
Finding an anchor, a geographical area and time period, and expanding from there.
Se videoen på TikTok → Metoden i denne teksten, fortalt muntlig, om Karl den Store.
Og jo flere fakta jeg husker nå, jo flere kroker har jeg neste gang jeg leser om noe lignende, jo mer lærer jeg og jo mer gøy er det.
Jo mer man kan, jo mer spennende og interessant er det å lære nye ting.
Så nå har jeg begynt å systematisk lese meg opp, og selvfølgelig er det slik at jo mer man kan, jo morsommere er det å lære mer... (Og vi har jo også bedre forutsetninger for selvstudier i dag enn noengang, om det er Youtube videoer eller podcaster, eller det faktum at vi har gratis fjernlån på biblioteket fra hele Norge, inkl. universitetsbiblioteker etc).
Fra Kaninhull · Den store nordiske krigen · 6. juni 2025
Det å lære historie fungerer absolutt etter Matteusprinsippet — jo mer man kan, jo mer spennende og interessant er det å lære nye ting (og jo lettere husker man det). I den første Kaninhull posten skrev jeg om en norsk historisk roman, som ledet meg til det spennende livet til Jens Munk, polarsjøutforsker som prøvde å finne både nordøstpassasjen og nordvestpassasjen. Han var også mye i området rundt Arkhangelsk med hvalfangst, og det var dette som fikk meg til å begynne å se på verdenskartet, og innse at for mesteparten av historien hadde Russland faktisk vært «landfast», altså uten tilgang til hav.
En ting som har gått opp for meg i mitt forsøk på å få en oversikt over europeisk historie, noe jeg aldri fikk på skolen, er at store kriger, konger og datoer faktisk er viktige! Det virker kanskje åpenbart, men det er også lett å kimse av det som gammeldags. Men ikke bare får man av og til utrolig spennende historier, men store kriger er ofte et krysningspunkt der forskjellige lands historier blir «sammenvevd». Hvis man følger podcasten nevnt ovenfor, så får man plutselig et ganske godt utgangspunkt for å si noe om hvordan Europa så ut på starten av 1700-tallet. Man vet noe om Sverige, Finland, Norge/Danmark, Tyskland, Polen, Russland, det Ottomanske riket…
Et sted å begynne: Odysseen
Når man først begynner å lese Illiaden og Odyssen er det utrolig i hvor mange klassiske og moderne verker man finner igjen referanser. En veldig god måte å starte på for folk som aldri har prøvd å lese den er Pollestads prosaoversettelse av Odysseen, lest ved siden av Daniel Mendelsohns bok En odyssé... Daniel er klassiskprofessor, og en dag bestemmer hans gamle far seg for å bli med på hans seminar om Odysseen... de ender opp med å ta et cruise i Middelhavet som følger ruta til Odysseen like før faren dør. En fantastisk varm bok om familie og relasjoner, og det å undervise, som gir mange aha-opplevelser i forhold til selve Odysseen også.
Det er også en spennende bok — Strändernas svall av Eyvind Johnson, som vant Nobels litteraturpris. Dette er en gjenfortelling av Odysseen som kom ut i 1946, og er kjennetegnet av at den går dypt inn i psykologien til krigshelten Odyssevs, den vanskelige hjemkomsten, relasjonen til alderdom, familie, informert av andre verdenskrig. (Alle bøkene finnes på biblioteket).
Med barn
Har akkurat begynt å lese Odysseen (en adapsjon) for sønnen min over frokostbordet... mens jeg leser Pollestads oversettelse selv.
Alt som blir listet på lista har jeg faktisk lest med sønnen min (noe av det har jeg lest høyt hele boka, oftere er det at jeg leser litt høyt og han leser videre alene). Vi starter med å lese høyt, og så blir boka tatt med og lest videre i.
Teater egner seg godt til høytlesing, med litt dynamisk stemmebruk etc. Det egner seg også flott som gjenfortelling — jeg har gjenfortalt mange teaterstykker mens vi har gått tur i skogen (lettere enn å gjenfortelle en roman!).
Hvor man går
BokselskapDet meste av klassisk norsk litteratur er utenfor copyright. Som Kinck, Ibsen etc. Mye er tilgjengelig som e-bøker på bokselskap.no. Vi er jo veldig heldige som har Norsk bokselskap som gjør en del av dette tilgjengelig som epub (f.eks. Kjærlighet uten strømper).
NasjonalbiblioteketAlltid morsomt å søke rundt på nb.no. Jeg er veldig glad i det digitale arkivet, og se på «hva folk sa da». Man kan sjekke ut bøkene på nb.no som har scan av alt mulig — for mye av det eldre er det vel å lese fraktur der. Men hyggelig det og!
KulturbaseEn side der jeg prøver å gjøre Fjernsynsteater, samt programmer om kunstnere, og etterhvert også opera/ballett/symfoni mye mer tilgjengelig. Lenker også til teksten av teaterstykkene der de finnes, Sceneweb, etc. Denne har jeg laget selv.
Met Opera on DemandEn betaltjeneste som jeg betaler med aller største glede — de har mange hundre operaer tilgjengelige i høy kvalitet, og jeg elsker hvor forseggjorte scenebilder og kostymer, med titalls/hundretalls av skuespillere på scenen.
National Theatre at HomeVil veldig høyt anbefale et abonnement på National Theatre at Home. Plutselig ser jeg tre forskjellige produksjoner av Macbeth, leser teksten til stykket, hører på podkaster om det.
Opera til folketSjekk operatilfolket.no, og også operaen.no — mye arrangementer for barn, gratis forhåndsvisning av opera etc.
The Catherine ProjectEt helt fantastisk initiativ som tilbyr lesesirkler og tutorials rundt klassiske og mer moderne tekster helt gratis. Jeg tok et seminar om Illiaden — ledet av en som vanligvis underviser på Stanford. Desverre passer mange av tidene dårlig for norske forhold.
Fredheim / WergelandakademietFølg med på Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim for flere hendelser. Lesinger, seminarer og kultursommerleir på Tangen.
OperaVisionSiden har jeg sett mye opera i opptak, gjennom Arte, Operavision, og Met Opera... Det er utrolig mye bra full-lengde opptak av opera på Youtube, inkl. en del finansiert gjennom et EU-prosjekt. Min aller første opera var Barberen i Sevilla i en flott utgave av Stockholm opera, på OperaVisions kanal.
Arte ConcertJust watched on Arte. Fantastic performance!
Hamar Kino: KinoSceneEn ting som spesielt interesserer meg er KinoScenen — det at man kan se opera, teater og klassiske konserter på kino. Det gjør jo at man får «hele verden til Hamar», og man får en helt annen opplevelse enn hjemme i stua. Jo flere som er interessert, jo mer kommer kinoen til å sette opp. Ved å kjøpe billett «stemmer» du for at vi får mer kultur på Hamar Kino!
Koigen HamarJeg har laget en aktivitetsside for Hamar og omegn som prøver å få med seg alt som skjer, og presentere det på en tiltalende måte. Vi har en egen barneseksjon. Der lenker jeg automatisk opp til arkivet når det er relevant. Det er jo ingen motsetning mellom scenekunst og scene på TV, snarere tvert i mot!
To ting folk ikke vet at de har
Vi er så heldige at vi faktisk har tilgang til alle disse bøkene — noen ganger er de i magasinet, alltid er de tilgjengelig på fjernlån, fra hele Norge, inkl. universitetsbiblioteker. Men man må vite at de finnes!
Her i Hamar har de haugevis av bøker på gjenbruksstasjonen til 1 kr stykke, på bare et par måneder har jeg klart å bygge nesten komplett samling av eldre norsk litteratur — Ibsen, Kielland, Bjørnson etc etc. Så det at man ikke har råd til å kjøpe bøker er i allefall ikke en unnskyldning for ikke å ha bøker stående hjemme lenger... (Dessverre er jo dette pga at det er så mange som kvitter seg helt med bokhyller for å ha «clean design» etc).
Det at jeg forlot akademi har på en eller annen måte gitt meg mye mer ro og langtidsperspektiv til å «danne meg selv». Selv om jeg også savner mange aspekter av akademi, var det (i allefall som PhD og senere postdoc) hele tiden et press på å publisere og utnytte sine «competitive advantage». Jeg kunne lese en krimroman på kvelden, men vanskelig å begrunne å lese fag som ikke direkte leder til publisering.
Nå har jeg en jobb, og jeg går hjem. Og tenker at hvis jeg begynner å lære gammelgresk nå, så tar det kanskje fem eller ti år.
Men om fem år er jeg fem år eldre uansett, og så lenge jeg trives med prosessen, er det egentlig ikke noe hastverk.
Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025