Begrepet · 15. november 2024
Ordet som manglet
Man snakker mye om leselyst, og det er viktig. Men man kan ikke stoppe der.
Man snakker mye om leselyst, og det er viktig. For å komme i gang må man lese masse, og om det er Donald eller Bobsey-barna eller Detektivbyrå nr 2 er ett fett (Donald har faktisk et mye mer variert ordforråd enn mange av de enklere barnebøkene!)
Men man kan ikke stoppe der.
4. oktober 2024 · gruppa Norsklærere 2.0
Føler at vi trenger en leselystaksjon for voksne også. Men helst ikke det ordet, jeg syntes det er litt fordummende. Men hvordan motiverer vi voksne til å lese mer, men også utfordre seg selv litt med litt vanskeligere bøker... Det er veldig fokus på nye forfattere i bokhandler, i avisanmeldelser etc, men veldig sjelden jeg ser på sosiale medier, podcaster, NRK etc at folk inspirere til å lese klassikere...
15. november 2024, kl. 12.58 · gruppa Norsklærere 2.0
«Tenker mye på dette med leselyst, men også — mangler litt et godt konsept —»
Selvfølgelig er det første bare å komme i gang med å lese, bli god på det, få opp hastighet og ordforråd, og da er det viktigste at man leser mye, og det kan være alt fra Pinglenes dagbok til Donaldblader, kjør på... Men etterhvert som man får fart på lesingen, tenker jo jeg at det gjelder å «level up»... Altså å begynne å utforske mer komplekse tekster, mer litterære tekster etc.
Men det jeg lurer mest på nå er hvordan man kan få voksne til å bli inspirert til å bli litt mer ambisiøse... Jeg tenker jo at leseglede og leseinteresse hos barn blir veldig påvirket av leseglede og leseinteresse hos voksne — i stor grad hos sin egne familie, men også i mindre grad i samfunnet som helhet...
Er det noen her som har ideer om hva man kan gjøre for å få folk til å bli inspirert til å prøve å lese litt «videre» og «bredere» og «dypere»? Finnes det noen organisasjon i Norge som jobber for det? Hva kan man gjøre lokalt? Nasjonalt?
Samme dag, kl. 13.16 · gruppa Vi som elsker litteratur
Hei dere. Jeg har tenkt mye på hvordan man kan inspirere folk til å bli litt mer ambisiøse når det gjelder lesing... Det snakkes jo mye om leseglede, og det er flott, men syntes det begrepet er litt forflatende. Denne gruppa er jo et bidrag til å inspirere — selv har jeg fått veldig mye inspirasjon av forskjellige Youtuberer og Twitter-kontoer som oppfordre meg til å lese Shakespeare, Dante, Goethe, greske tragedier — og viser meg hvordan jeg kan komme i gang...
15. september 2025 · gruppa Hamar scene- og litteraturvenner
Tester et nytt ord: Leseambisjon
Hva det betyr
Jeg har lekt med uttrykket «leseambisjon», som visstnok ikke finnes på Internett i det hele tatt, så kanskje jeg kan gjøre det til en trend... Det handler om å tørre å prøve seg på litt vanskeligere tekster, litt eldre tekster, tekster om uvant innhold, tekster med mer litterært språk. Og det gjelder ikke bare barn.
Det er flott at voksne velger å lese i stedetfor å scrolle eller se på TV, masse spennende krimbøker og serier som kan underholde, og også gi innsikt om samfunn og psykologi. Men det er lov selv for godt voksne å bestemme seg for at man vil utfordre seg selv litt. Å tenke at hvis noen tekster har vært populære i mange hundre år, så er det ikke interessant om man liker dem eller ikke, men mer interessant å spørre seg «hva er det med denne teksten som gjør at så mange ble inspirert av den»...
Det er også helt lov å tenke at «jeg er ikke klar til å få noe ut av denne teksten nå, men hvordan kan jeg komme meg dit — jeg har lyst til å være en av de menneskene som setter pris på denne teksten».
Det kaller jeg leseambisjon.
Det er faktisk lov å si at man er litt ambisiøs på vegne av barna sine, og vil at de skal prøve seg på verker som har litt mer avansert språk og litt mer avansert innhold, som gir innsikt i liv i andre tider og andre steder, som er skrevet til andre tider og i andre steder... Og det er lov for voksne å være ambisiøse! Jeg har vært leseløve hele mitt liv, men det er først i de siste par årene at jeg har begynt å utfordre meg selv til å lese teater, se opera, lese gamle tekster... Det er gøy og spennende, og jo mer man leser og lærer, jo mer gøy er det, og jo flere horisonter åpner seg.
Hvorfor ordet trengs
Jeg er jo helt enig i at lesing er superviktig, jeg har alltid vært en storleser, og vil at sønnen min skal bli det etc. Men etterhvert syntes jeg det blir veldig blindt fokus på «lesing», uten noe verdisetting av hva slags innhold.
Fra et brev til en forfatter, august 2024
Per i dag er det jo en ganske blind fokus på «leselyst», men de bryr seg katten om hva man leser.
Generelt altfor mye fokus på «leselyst» og for lite på hva som leses (ser det på min sønn som er 10), og tilnærmet ingen fokus på hvordan man kan få voksne til å være litt mer «ambisiøse» med hva de leser...
Mange voksne leser jo mye, selv om skjerm selvfølgelig konkurrerer, men det går jo ufattelig mye i krimromaner og slikt. Ikke noe galt i det i seg selv — jeg har lest mye slik selv og det kan være god avslappning. Men jeg skulle ønske at vi kunne fått inspirert flere voksne til å tørre/gidde/ville prøve å lese noe litt mer ambisiøst...
Det er lov for oss voksne å utfordre oss også!
Personlig syntes jeg ordet «leselyst» er altfor tannlaust, og har lekt med ordet «leseambisjon». Selvfølgelig må man gjerne lese så mye Donald, manga og Detektivbyrå nr. II når man begynner å lese, i min tid leste jeg Bobseybarna, og fikk beskjed om at biblioteket i Hamar ikke ville ta dem inn fordi det ikke var høy nok kvalitet... Først gjelder kvantitet, å få opp lesehastigheten etc. Men man kan jo ikke stoppe der!
Til lokalavisen, 17. september 2025
For meg handler dette også om den store diskusjonen i samfunnet om leselyst — og et nytt ord jeg har lyst til å innføre «leseambisjon», som gjelder både barn og voksne. Vi må tørre å være litt ambiøse, og prøve oss på ting vi ikke har gjort før.
Så, prøv ordet på tunga, «leseambisjon»... Ruller det?
Ikke «liker jeg det», men «hvordan kommer jeg dit»
Det er masse klassisk poesi som ikke sier noe til meg, en i stedet for å si at det er teit tenker jeg «hvordan kan jeg få noe ut av det — det er åpenbart utrolig mange mennesker før meg som har fått dype inntrykk av dette diktet, hvordan kan jeg også komme dit»?...
There's a concept of quality, of taking it slow, of being challenged and growing. To me, there's a very powerful concept of not being afraid to say that you don't know, but that we can always learn. My grandfather was reading a 1,000-page book about English history when he was 80. He was a very big inspiration to me, that you can learn throughout your life. And I guess an important principle for me is assuming that the classics are good, or at least interesting, that there is something about them that has touched and moved people for centuries. And the question is not, "Do I like it or not?" It is, "Can I discover? Can I appreciate what it is about this work that has touched people?" And to me, that's a much more interesting question, but it's a challenging question. And it applies to certain modern art as well.
Like the Swedish poet that was invited to the poetry festival, I accept that a lot of people think this is really great, and I try very hard to understand it, and I find that I can't, and I'm really curious about who can help me have an experience.
Taleopptak · 1. september 2026
And I might do those things. But I'm curious about the right approach of self-education where I could get to a point where I can, if not like or love, at least understand and appreciate the poems in this book.
@houshuang · 25 May 2025