Arkivet, om natta · 13. mai 2024
Fjernsynsteater til klokka to
Det er faktisk gjennom fjernsynsteateret som jeg i stor grad fant min interesse for teater (og Ibsen) i voksen alder.
Et innlegg på min egen vegg, 13. mai 2024 · to innlegg i «Peer, du lyver!», august 2024 og mars 2025 · et brev, november 2025
Det er helt sprøtt hva man interesserer seg for som godt voksen... Jeg har alltid vært en lesehest, formelig oppdratt på det lokale biblioteket, men har aldri blitt eksponert for noe særlig eldre litteratur, litteraturhistorie, teater etc. Men hvis man starter i motsatt ende (gresk og latin) merker man jo hvor utrolig stor innvirkning de eldste historiene har hatt på alle store diktere i de siste 1000 årene...
Jeg var tilfeldigvis med på en Chaucer-utstilling da jeg besøkte Oxford nylig, fantastisk vakre manuskripter etc. Visste ingenting annet om han enn navnet, men da jeg begynte å lese på originalspråket er det jo en herlig miks av engelsk, fransk, tysk, latin, og det meste... På versemål og med rytme, en flott musikalitet, og så herlige menneskeskildringer... Dette er gøy. Han var jo inspirert av Dante, som igjen var inspirert av Vergils epos... Så kommer Shakespeare, ekstremt influert av Ovids Metamorfoser som akkurat har blitt oversatt til engelsk et par år tidligere.
Hopper man fram i historien til vår samtid har vi jo den dansknorske Ludvig Holberg. Erasmus Montanus og mor Åse som ble en gås har vel mange hørt om, men jeg hadde faktisk ikke sett hele stykket før for et par dager siden. Riktignok er Rasmus en hoven blei, men halve stykket handler jo om hvordan han blir presset av hele bygda til å si at jorda er flat for å få gifte seg med sin kjære, men nekter, han kan ikke oppgi den rette kunnskap.... Ludvig Holberg skrev ellers et stykke basert på Iliaden, et annet på Ovids Metamorfoser (det samme som inspirerte Shakespeare så mye), og et latinsk science fiction-stykke om en Niels Klim som forsvant ned i jorda i Bergen og kom til et fantastisk rike...
Videre til Ibsen... Jeg leste faktisk Et dukkehjem på skolen, omtrent det eneste fulle verk vi noengang leste. Har fått med meg at han er utrolig kjent over hele verden, men aldri helt forstått hvorfor — i dag virker jo ikke Et dukkehjem som et fantastisk feministisk manifest akkurat...
En som snakker til kameraet i halvannen time
Når jeg begynte å bli interessert i teater og opera, var det digital tilgang som gjorde hele forskjellen. Men det startet altså med å se på Fjernsynsteateret på NRK arkivet — det som var en stående vits i min barndom...
Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025
Jeg kom over et program på NRK-arkivet av en Ibsen-skuespiller som har iscenesatt mange av hans karakterer. Det er herlig anakronistisk — en person som snakker til kameraet i en og en halv time, uten at kameraet beveger seg. Og samtidig var det fengslende. Skuespilleren har slik en utstråling, som han forteller om livet til Ibsen, skuespillene, og i mellom spiller ut dialoger fra de forskjellige skuespillene. Fantastisk TV! Så «rolig» i forhold til TV i dag.
Etterpå dukket jeg ned i arkivet...
Det er rart med det, selve konseptet Fjernsynsteater er liksom som en vits i seg selv. Hva kunne vært mer døllt liksom?
Allikevel sitter jeg oppe til kl 2 på natta og ser på Fjernsynsteater, jeg som ikke klarer å holde ut mer enn 20 minutter av en Netflix-serie før jeg begynner å sjekke telefonen...
Erasmus Montanus altså... Og Antigone, med Hålogaland teater! For plutselig ser jeg ikke bare et løsrevet stykke, som en episode i en tilfeldig TV-serie, glemt like raskt som det er sett... Men jeg er plutselig del av en flere hundre eller flere tusen års tradisjon. Jeg ser på Erasmus Montanus, og tenker på hvordan folk oppfattet skuespillet i 1731. Var det mest lærde i København som så det, som foraktet bondefolkene? Ble de fornærmet over hvordan Rasmus ble framstilt? Oppfattet de ham som helt? Eller som en bondetøl som lekte lærd men aldri helt kunne bli det?
I tre hundre år har skandinaver hatt dette felles referansepunkt når det gjelder lærdom, logikk, by mot land, latin (som lille Marius)... Er ikke det kult?
Sønnen min og Erasmus Montanus: «Skal jeg bevise at man blir lykkelig av å drikke?» →
«Finsk radioteater»
Da jeg vokste opp husker jeg «Finsk radioteater» var selve eksempelet på noe tørt og kjedelig. Men det er faktisk gjennom fjernsynsteateret som jeg i stor grad fant min interesse for teater (og Ibsen) i voksen alder. Og det er gjennom Fjernsynsteateret at jeg har kunnet dele fire flotte Holberg-skuespill med min sønn.
Teater er annerledes — det er veldig få full-lengde opptak på YouTube, og de som finnes er stort sett amatørteater, og teknisk enkle opptak (fast montert kamera). Men de forskjellige nasjonale TV-stasjonene hadde jo (og noen har fortsatt) dramaproduksjoner. I tillegg har vi noen betaltjenester, særlig fra England — The National Theatre at Home, og the Globe (Shakespeare stort sett). National Theatre er fantastisk — massevis av forestillinger med veldig høy produksjonskvalitet, og teksting (tekst på samme språk er veldig greit for å følge med på Shakespeare for eksempel). Har sett alt fra Hedda Gabler, Phèdre av Racine til Othello av Shakespeare... Flotte opplevelser!
Men etter at Fjernsynsteateret la ned, har vi altså ingenting i Norge i det hele tatt — hverken offentlig eller privat. Få Fjernsynsteateret tilbake →
I love the NTAH though, that and the Met Opera are my two mainstays. And I'm on a campaign to get theatre back to Norwegian television. We used to have great stuff until 20 years ago (mostly available in archive at least). But now nothing... Nothing public, but also not private.
1. mars 2025 · @houshuang
Radioteater, fem timer
Radioteater er et interessant format for skuespill... I løpet av pandemien laget Colin McNee et engelsk hørespill av Peer Gynt. Den er litt forkortet og det er litt detaljer endret i akt 4 og 5, men jeg hørte på hele og likte den ganske godt — absolutt verdt å dele med utenlandske kolleger etc.
Keiser og galileer var jo av Ibsen selv betegnet som hans hovedverk — han brukte de siste ti årene av sitt liv på den. Men det blir ikke satt opp veldig hyppig — skulle gjerne ha sett Nicolai Cleve Broch og Nils Ole Oftebro i stykket i 2006!... men i mellomtiden får jeg nøye meg med radioteateret, som jeg har begynt å høre på.
Currently listening to a wonderful rendition of Emperor and Galilean (in Norwegian) — 5 hour radio drama.
28. august 2024 · @houshuang
Så får de andre bare drive på med sitt
Så slik driver jeg på da. Koser meg med gamle amerikanske TV-programmer der menn i skjorter sitter og røyker og snakker, uten avbrytelse, i en time, om ideene sine. Får lov til det. Ser på Youtube-videoer som forklarer meg hvordan jeg kan analysere en Shakespeare-sonett. Så får de andre bare drive på med sitt ;)
Er ikke så mange rundt meg i Hamar som er interessert i å høre om fjernsynsteateret akkurat ;) Tenker også en del på om det burde vært mer litteratur og slikt i skolen... Veldig gammeldagse tanker men betyr ikke at de er dårlige ;)
Utrolig synd at de sluttet med Fjernsynsteatret.